Barneponnien min

Det var en gang en ung, vimsete araber uten fnugg av respekt for menneskers (eller andre hesters, for den del) intimsfære. En masete fyr som til og med beit en unge som faren ikke tok ansvar for, og som ikke holdt seg for god til å sparke etter folk om han følte seg pressa for langt ut av komfortsonen sin. Med tid, tålmodighet og trening har rabagasten fått modne, nå opplever ungene ham som verdens snilleste og mest pålitelige. Oss voksne, derimot, kan han fremdeles spille et puss.

Forak sammen med ungene

Advertisements

4 kommentarer

Filed under Hesteprat

4 responses to “Barneponnien min

  1. Guro

    Fineste hvite prinseponnien som finnes 🙂 Og det er lite om rører meg like mye som å se hvor forsiktige dyr er med barn som er hyggelige med dem 🙂

  2. Så herlig at han har blitt så fin. Virkelig koselige bilder! Savner gampen min når jeg ser sånne bilder. 😦

  3. Veldig stemning! Er svak for koblingen hest og barn. Men er den en ponni?

  4. Takk for hyggelige kommentarer – han *er* finfin. Men ponni … Det er nok en tilsnikelse. Med sine ca 155 cm over bakken er han teknisk sett en hest.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s