En gladhistorie om lekser

­»Jeg liker ikke å mase og kjefte, men hvis jeg slutter skjer det jo ingenting!» Noen som kjenner seg igjen? I løpet av høsten hadde skolegutten og jeg kommet inn i et virkelig vrangt spor der jeg begynte å gnåle om lekser sånn omtrent med en gang vi møttes etter skolen mandag og han begynte å utsette saken omtrent samtidig. Så fortsatte vi sånn, fram til onsdag kveld der det som var igjen ble gjort for seint og for fort til å ha noen pedagogisk funksjon. Og jeg kaller meg lærer ..?

Egentlig synes jeg jo ikke det er så viktig om han gjør lekser, heller. Ikke misforstå, jeg mener både at han skal lære fag og øve opp arbeidsevnen, men så lenge han lærer det han trenger er det ikke viktig for meg at det skjer i form av lekser. Å lære å ta ansvar for sitt eget arbeid er langt nyttigere enn robot-aktig lekserepetisjon, det er jeg overbevist om. Likevel satt det veldig langt inne å slippe kontrollen. Uansett hvor mye jeg forsøker å være bevisst på at foreldrerollen min ikke skal bli noe prestisjeprosjekt, syntes visst min indre flinke pike at det var vanskelig å sende barnet på skolen med ugjorte lekser.

For et par uker siden var det tid for foreldremøte. Læreren og jeg kom i snakk om ett eller annet slik at jeg ble stående igjen til slutt. Da fikk jeg sjansen til å snakke litt om dette med leksene og den økende motviljen mot leksegjøring hjemme. Resultatet ble at vi avtalte å avblåse konflikten helt og se hva som skjedde den siste uka før høstferien. Det er selvsagt det logiske å gjøre, likevel satt det litt langt inne hos meg. Jeg sto så fast i min overbevisning om at gnålinga fra meg var det som i det hele tatt fikk leksene gjort hvis pappamannen var borte. Da jeg kom hjem fra møtet var skolegutten fremdeles våken. Jeg satte meg litt på senga og snakka med ham om hva læreren og jeg hadde blitt enige om. Han sa seg – ikke overraskende – enig i at det hørtes bra ut med mindre kjefting.

Mandagen kom. Ny uke, nye lekser. Han ble henta i rett tid på SFO og broren var borte, med andre ord lå alt til rette for leksegjøring. Jeg foreslo lekser, han dro fram bøkene fra veileda lesing fordi han hadde lyst, og leste disse for meg raskt og greit. Resten av leksene ble avvist til fordel for lek. Jeg nevnte litt mer på at det er greit å gjøre leksene tidlig i uka, så trakk jeg meg unna. Mannen og jeg avtalte at vi ville gi ham en påminnelse dagen etter også.

Så, klokka ti på åtte, etter kveldsmat, sa jeg at det var på tide å gå på badet. «Skulle ikke jeg gjøre lekser,» svarte han da. Jeg var en hårsbredd fra å svare. «Ikke tull, kom deg på badet!» I stedet greide jeg å tenke mer som mannen (hvis mantra stort sett er «glem klokka») og fant fram lekseplanen sånn at han kunne velge hva han ville gjøre. Resultatet: Hele matematikk-leksa og halve skriveleksa ble gjort, i tillegg til at han har sang en sang for meg som de hadde i lekse å øve på. I tillegg gjorde han halve «kan-leksa» i matematikk fordi han hadde lyst. På MANDAG!

Så kom tirsdag, med kompiser og lek. Leksene ble skjøvet til side, men ikke glemt. Han sa at han gjerne ville gjøre lekser onsdag morgen, han visste det ville bli litt ventetid (på tannlegekontoret) da. Som sagt, så gjort. Han spurte etter norskbøkene sine og gjorde unna lekser ved tegnebordet på venteværelset. Onsdag ettermiddag så vi over lekseplanen sammen og så at alt var gjort i tide til levering på torsdag. Han var strålende fornøyd, vi var strålende fornøyde … Og alt jeg hadde gjort, var å holde temperamentet mitt i tømme slik at han fikk rom til å ta kontrollen selv.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Skriblerier

2 responses to “En gladhistorie om lekser

  1. Du er en klok, klok dame og jeg lærer alltid noe nytt av deg! Nå var det altfor lenge siden jeg hadde vært her. Takk for innsikt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s