En bærer i Berlin

«City break», er det ikke dét det kalles når folk reiser til en storby bare for noen dager? «Break» som i «pause», ja? Da det viste seg at vi hadde pakka med oss et usedvanlig hissig forkjølelsesvirus, ble midtivinterferienturen vår til Berlin tildels en sånn tur der du priser deg lykkelig for at du i det minste hadde vett på å bestille hjemreise lørdag sånn at du får en pausedag før skole og jobb kaller igjen. Men én ting fungerte akkurat som tenkt: Å reise med baby, uten barnevogn. Fra vi gikk på Flytoget før fem tirsdag morgen til vi dumpa bagasjen på golvet hjemme i ti-tida lørdag kveld, tror jeg ikke jeg savna vogna en eneste gang. Bare se:

Mamma og barn #2 og #3 ved bordet.

Brus og brokade lyser opp i en grå ettermiddag.

Etter et par sårt tiltrengte timer i sengene våre på vandrerhjemmet (hvor vi bodde i tredje etasje, et godt argument for bæretøy), rusla vi ut for å finne noe å spise. Det var ganske surt, alle (unntatt babyen tett inntil) var litt kalde og litt trøtte, 2/5 av oss var i tillegg skikkelig forkjølt. Å finne noe ganske nær og ganske raskt var med andre ord viktig. Da var det deilig å bare se etter mat (vi ville ha), ikke mat vi ville ha i et lokale der det var plass til å parkere vogna. Å spise stekt ris (med and, kjempegodt!) med et barn i meitai på magen er ikke det enkleste jeg vet, men det er langt å foretrekke framfor å prøve å finne et sted å gjøre av vogna en ettermiddag som den der.

Familie som går i en park

Gjennom Tiergarten til dyrehagen.

Onsdag hadde vi satt av til en tur i dyrehagen. Siden vi hadde lest kart og konstatert at det ikke var så langt dit, bestemte vi oss for å rusle dit. Når undertegnedes tidvis kreative retningssans så sendte oss i helt feil retning først, fikk vi gått en lang tur i Tiergarten før vi kom fram. Berlin Zoo så ut til å være godt tilrettelagt også for familier med barnevogn, men jeg må si at når trappa opp til akvariet byr på slike glassmalerier midtveis blir jeg ekstra glad for å ikke stå i heiskø.

Glassmaleri i Berlin Aquarium Foto: Manfred Brückels

Glassmaleri i Berlin Aquarium Foto: Manfred Brückels

I tillegg til at det er praktisk, synes jeg dessuten at det er lettere å dele inntrykk med babyen når han henger høyt opp på brystet eller på ryggen min enn når han ligger i vogna.

Mor leser kart, baby flørter med fotografen.

Ah. Retningssans. Noen ganger synes jeg han der Kristian Kvart som likte å lage byer med rette vinkler var en veldig lur fyr.

Når to voksne – eller to voksne og en baby – reiser til storbyer, kan det å rusle småpratende gatelangs og se på folkelivet være en veldig koselig del av turen. Å reise med barn i barnehage- og/eller småskolealder kan fort gjøre at gatelangspraten blir slik:
Voksen: «Pass deg for bil!»
Barn: «Er det langt igjen nå?»
Voksen:»Ikke gå i sykkelbanen!»
Barn: «Er det langt igjen nå?»
Voksen: «Hold deg på fortauet!»
Barn: «Er det langt igjen nå?»
Et cetera, et cetera. Da er det godt å kunne hoppe på en toetasjes buss, gå opp den smale trappa og la ungene fanges av utsikten.

Barn som ser ut fra en toetasjes buss.

Utsikten fra toppen av en dobbeldekker fenger.

Visit Berlin-kort gjør det mye lettere å hoppe på og av tilfeldige busser. Vær gjerne forberedt på å hoppe av på kort varsel, ungene kan når som helst se en fristende lekeplass. Det er imponerende mange  av dem i Berlin! Vi så for eksempel en i Volkspark Friedrichshain fra bussen og hoppa av på ren impuls. Det ble en fin parktur for både store og små.

Visit Berlin-kortet gjelder forøvrig også på T-banen.

2013BWBerlin4

Mor&barn på t-banen i Berlin.

Med bare tre dager (pluss reisedagene) var det begrensa hva vi kunne se og gjøre. Vi hadde ikke lest veldig mye på forhånd, men hadde sett oss ut noen få steder vi gjerne ville oppleve. En plan vi både hadde og gjennomførte, var å ta en tur opp i tårnet på Alexanderplatz. Det var veldig familievennlig, både heisvaktene og de som jobba i restauranten syntes tydeligvis det er hyggelig med unger. Da vi kom ut, så mellomsten sykkeldrosjer som han ville kjøre nå med en gang! Uten barnevogn var vi frie til å være like entusiastiske som ham. Det ble en frisk og morsom tur fra Alexanderplatz til Brandenburger Tor. Da kunne jeg i samme slengen tenke «Been there» om Unter den Linden.

Familie foran Brandenburger Tor.

Da jeg begynte å småsynge «Her står vi på Brandenburger Tor», spurte min eldste: «Er det en ekte sang eller fant du på den akkurat nå?»

Jeg skal ikke benekte at vogn har sine fordeler, det er unektelig lettere å dele på babyen når det bare er å variere hvem som triller vogna. Det hadde vært lettvint å kunne legge jakker, luer og votter i vogna da vi var innendørs i Zoo. Og de store gutta fikk veldig klar beskjed om å ikke falle i det kalde vannet i kanalen like ved der vi bodde. Hadde en unge ramla i vannet mens jeg hadde babyen i sjal hadde jeg vært helt hjelpeløs. Men i sum er jeg ikke i tvil: For oss er det ikke aktuelt å ha med vogn på flyferier. Friheten vi får uten veier opp for fordelene vi hadde hatt med.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Skriblerier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s