Tag Archives: dikt

Redskap

Redskap

Reklamer

Legg igjen en kommentar

2014/01/30 · 22:49

Noen fine sanger

Fine sanger med velvalgte ord rører ved meg, gang på gang. Her er et lite utvalg, kanskje noen treffer deg? Alt disse har felles, er at jeg vender tilbake til dem, gang på gang. Lenkene sender dere til Spotify, men sangene kan finnes mange andre steder.

Sångerna om frihet
om rättvisa och fred
sångerna om folket
som aldrig kan slås ner
sångerna om kärlek
som aldrig kan förstummas
ska nya röster sjunga
ska nya röster sjunga 

Monica Zetterlund – Ska Nya Röster Sjunga
Låta er forøvrig skrevet av Mikael Wiehe. Og mens jeg er i gang med anbefalinger kan jeg nevne «Nya röster sjunger samma sånger«, den nyutkomne samlinga av Liza Marklunds kronikker. Løp til ditt nærmeste bibliotek og lån den!

Motel in Memphis
Motel in Memphis
Run and tell somebody there’s blood on the riverside
Oh muddy water, rolling to Memphis
If you were there, you’d swear it was more than a man who died 

Old Crow Medicine Show – Motel In Memphis

Så lärde vi nånting om livet
Så lärde vi nåt om att dö
Vi lärde oss nåt
om att möta varann
och nåt om att säga adjö

Mikael Wiehe – Alla dessa minnen

Låt dina blommor slå rot där det finns jordmån
Låt dina växter får leva där de trivs 
Lås inte in dina plantor i ett drivhus 
Låt de få slippa ett onaturligt liv 
Låt den du älskar få pröva sina vingar 
En dag så flyger din älskade rätt 
Vill du bli respekterad av din avbild 
Så får du visa din avbild respekt

Björn Afzelius – Ikaros

As someone long prepared for the occasion;
In full command of every plan you wrecked – 
Do not choose a coward’s explanation
that hides behind the cause and the effect. 

Leonard Cohen – Alexandra Leaving
 (Denne teksten er basert på et dikt som også gjerne anbefaler: «The god abandons Anthony«)

Jeg går videre på veien
Jeg går videre med deg
Hvor den går og hvor den kommer fra
det pusler ikke meg
Den er en navnløs gåte en liten melkevei
Den heter bare Videre

Anne Grete Preus – Veien Heter Videre

Mens jeg har sittet og lett etter musikk med en stabel pensum på den ene sida og lyrikk på den andre, har mørket falt over Deichmann. Når jeg ser opp fra arbeidsbordet, ser jeg søylene, den gamle klokka (som går riktigere enn klokka på pc-en min fordi den styres fra en server jeg ikke har kontroll over) og snøværet utenfor de store vinduene med de nokså gresselige nittitalls(?)gardinene. Jeg kjenner, helt inn i margen, hvor godt jeg trives på dette biblioteket, hvordan jeg tar steget inn i komfortsona mi når jeg går forbi Pushkin-bysten på vei opp trappa (noe vi forøvrig ikke får lov til nå for tida fordi en dust har skada inngangspartiet). Men det skal jeg skrive om en annen dag.

2 kommentarer

Filed under Anbefales!, Dikt

23. mars 2011

Kjære Klara.

Gratulerer med dagen. Tredveårsdagen du etterhvert tvilte på om du ville få feire, tredveårsdagen vi må markere uten deg. For tre måneder siden hadde jeg et brennende håp om å sprette en champagne i dag til ære for deg, i stedet sitter jeg her i kvelden med et glass sjokomelk og brennende stearinlys og minnes deg.

I dag tidlig var jeg ute på en treningstur, forbi noen helt nye tømmerlunner. Klare strimer av kvae skinte i morgenlyset, som tårer. Det fikk meg til å tenke på Baldersmyten … Selv naturen feller tårer for deg i dag, for det vi mista  da du  til slutt måtte gi tapt.

Les videre

3 kommentarer

Filed under Dikt, Skriblerier

Takknemlig

Legg igjen en kommentar

Filed under Dikt, GIMP

Vinter i kropp og sjel

Vilkår

Du må ta din vinter, ta din frosttid
la deg gjennomherje uten kny.
Da skal også dine vårdøgn komme
og din makt og mulighet bli ny.

Du må kjenne dette: nesten sprenges
av din lengsel etter mold og hav,
etter endelig å kunne storme
frem og frigort fylle livets krav-

Dette: at de styrter fra et snøfjell
i deg, bekkene som blir til elv, –
samler seg ved all din smeltnings-vilje
til et vassdrag under vårens hvelv.

(Louis Kvalstad)

Hengebjørk med rim

Legg igjen en kommentar

Filed under Dikt, Skriblerier

Ønske for barna

Jeg skulle ønske
det var nok
med litt vanlig anstendighet.
Men denne verden
som dere skal leve i
krever så store dyder
og så alt for mye mot.
Du, vesle jente
som stirrer inn i speilet
og deg sjøl
med den nye, hvite kjolen
og du, vesle gutt,
jeg skulle ønske
dere slapp
å vokse opp til helter
for å klare det
som burde være  så enkelt:
Å gå oppreist
gjennom livet
være stor nok
uten å trampe på andre
å holde hjertet åpent
for dem
som trenger dere.

Kjersti Ericsson

"Buffy the vampire slayer", scene fra "Prophecy Girl"

Må de vokse opp til helter?

 

2 kommentarer

Filed under Dikt

I’ll be seeing you

Jeg spilte aldri Rickie Lee Jones’ «Pop Pop» for Tante. Men hadde jeg gjort det, tror jeg hun ville likt den. Hva hun syntes om at jeg har blitt så glad i å skrive på engelsk, se det er en annen sak.

whenever I tuck my keffiyeh around my neck, I think
of all you taught me about
politics

In all the old familiar places

whenever I open my Saturday newspaper, I think
of all the cut-outs I’ve received in the mail with
a handwritten comment on them

That this heart of mine embraces

whenever I open a tin of tea, I think
of you, scolding me for keeping tea bags in
the carton they came in
letting the air ruin the flavour

All day through.

traces of your life are scattered
all over mine
your clothes in my wardrobe
your earrings in my ears
your books in my bookshelves

whenever I turn around, unaware

I’ll be seeing you

Legg igjen en kommentar

Filed under Dikt

Om barnemordersken Marie Farrar

Marie Farrar, født i april
umyndig, pregløs, uten foresatte,
rakittisk, ustraffet, tiltalt for barnemord, vil
forklare hvordan hun har foretatt det:
Hun hevder at hun alt i annen måned
gikk til en kone i et kjellerrom.
Hun prøvde få det bort med noen sprøyter.
At det var smertefullt forteller hun oss om.
Dog ber jeg dere om ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

 

Hun sier at hun likevel betalte
og så, med snøret liv, drakk sprit som ble
iblandet hele pepperkorn hun malte.
Av dette fikk hun bare diaré.
Da magen svulmet opp skal også dette
ha medført smerter, ved oppvasken i sær.
Hun selv skal jo ha vokst og bedt den tiden
i håpet om at Jesu mor var nær.
Og dere ber jeg om ikke i vrede og falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

Det ser ikke ut til at bønnene har nyttet.
Det var da også meget forlangt av Jesu mor.
Hun sier hun ble svimmel ved ottesang og svettet
ved altergang av frykt for syndens spor.
Dog under svangerskapet der hun bodde
holdt hun sin tilstand skjult med hell.
Så var det skjedd da, det som ingen trodde
at hun, så lite fristende, ble fristet selv.
Dog ber jeg dere om ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

Den dagen sier hun at hun ved sekstiden stod opp
og vasket trapper til det rente
plutselig som kniver gjennom hennes kropp.
Dog klarte hun å skjule smertene hun kjente.
Og hele dagen, da hun hang opp klær
betenkte hun hver ve hun hadde fått
til plutselig hun skjønte: Nå var barnet der.
Sent har hun forstått.
Dog ber jeg dere om ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

Da hun hadde lagt seg, hentet de henne.
Snø hadde falt, hun tok tøy fra hver snor.
Hun bar til halv tolv. En lang dag tok ende.
Først nå fikk hun tid til i fred å bli mor.
Hun sier hun ble mor så til en sønn
og sønnen var som sønner pleier være.
Men hun var ikke slik som mødre – skjønn
likevel at hun har hatt den ære.
Og jeg ber dere om ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

Så la henne få lov til å berette
om sønnen som hun fødte med besvær.
Hun sier hun vil tale ut om dette.
Så ser vi hvordan du og jeg og alle er.
Hun sier hun ble kvalm, syk og forlatt
og visste knapt nok hva som skulle skje.
Hun ville ikke skrike siden det var natt.
Med største møye klarte hun å unngå det.
Og jeg ber dere om ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

Hun sier at hun så med all sin makt
da kammerset var kaldt og uoppvarmet
gikk ut på do, og der, har hun sagt
satt hun noen timer, så kom barnet.
Hun vet ikke hvordan det var til slutt
for stiv og sanseløs og nærmest død
var hun av kulde og holdt knapt sin gutt
for der på utedoet slår det støtt inn snø.
og jeg ber dere ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

Så mellom kammerset og toalett
– før det skjedde ingenting – ble hun så sint
påstår hun, for barnet tok med ett
til å skrike så hun slo det blindt
med begge knyttnever til det forstummet.
Deretter skal hun etter hva hun forteller
ha lagt det døde barnet hos seg inn på rommet
og siden ned i husets vaskekjeller.
Dog ber jeg dere om ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.

Marie Farrar, født i april
død i Meissen Kretsfengsel, ugift mor.
Skyldig i barnemord, og feil som vil
oppstå hos alle kreaturer på jord.
Hør, dere som får barn på hvite laken
og blir velsignet av et svangert skjød:
Døm ikke alt for hardt en svak en.
Hun syndet stort, men stor ble hennes nød.
Derfor ber jeg dere om ikke i vrede å falle
for alle kreaturer trenger hjelp fra alle.      

                   Bertolt Brecht, til norsk ved Georg Johannesen


Legg igjen en kommentar

Filed under Skriblerier