Tag Archives: etikk

Hvem er hen?

Kjønnslivet mitt er veldig enkelt. Passet mitt forteller at jeg er kvinne. Klærne mine, sveisen min og skotøyet mitt er kanskje ikke overveldende «kvinnelig», men heller ikke utenfor normen for hvordan norske kvinner kler seg i dag. Skulle du se under klærne mine ville du finne en kropp som har båret fram, født og amma barn. Jeg oppfattes som kvinne, omtaler meg selv som kvinne og når jeg passerer en passkontroll er det harmoni mellom det kjønnet jeg er oppgitt som der og det passkontrolløren ser når han eller hun (kan vi ikke bare si «hen», det er mye enklere) ser på meg. For meg personlig er kjønn enkelt. Kategoriene «kvinne» og «mann» er nok, slik det er nok for Katrine Engedal som raljerte over ulike kjønnsidentiteter  i «Adressa» sist helg.

For en del mennesker er det ikke nok. Noen mennesker passer ikke inn i disse to kjønnskategoriene, det gjelder blant annet intersex-personer. Har du aldri hørt om «intersex» før, sier du? Jeg har googla det for deg:

Intersex betegner en person som er født med kjønnskarakteristika som enten ved fødselen, eller senere i den kjønnslige utviklingen, ikke samsvarer med verken mannlig eller kvinnelig kjønn. Det vil si at personen ikke uten videre kan beskrives som gutt eller jente ved fødselen. Begrepet ‘intersex’ kan også benyttes som en kjønnsidentitet av disse personene.

Hvert år får mellom 10 og 15 barn barn i Norge diagnosen intersex på den måten at kjønnsorganene ikke passer med verken gutt eller jente.  Ifølge Senter for sjeldne diagnoser, trenger ikke alle disse å opereres. Det hender at barn som får tildelt ett kjønn, ønsker å bytte til et annet når de blir voksne, fordi de føler det tildelte kjønnet var feil. Derfor er det mange som mener at det er feil å operere, og feil å etterlate arr på ytre kjønnsorgan, før det er helt klart at dette er noe personen selv ønsker.

(Kilde: «Store medisinske leksikon»)

Jeg ser at Espedals ordlek er morsomt ment, slik det å leke seg med identitet kan være veldig morsomt. Deler av argumentasjonen hennes kjenner jeg meg også godt igjen i, jeg kommer også til kort når jeg måler meg opp mot bildene av hva ei kvinne skal være. Likevel satte latteren seg fort fast i halsen. I følge mann og barn eier jeg ingen sans for humor, det er kanskje derfor? Eller?
Jeg ler ikke fordi hun i sin lek med kjønnsidentitet sparker på ei gruppe mennesker som ikke bare har en «sterk forbindelse med sitt følelsesliv, sine hormoner og sin seksualitet». Vi snakker om mennesker som har et helt reelt problem som går på livet løs. Hva med å støtte dem i stedet for å le av dem?

170215-forth_rainbow_george_washington_wilson

Originalfoto av G. W. Wilson, via Wikimedia Commons. Redigert i GIMP.

Språk er makt. Språk kan bygge både bruer og barrierer mellom folk. Siden jeg liker bruer bedre enn murer, prøver jeg å se hvordan jeg kan bruke språket mitt på en måte som inkluderer de som vil inn. Disse menneskene vil få et lettere liv dersom vi åpner for registrering av et tredje kjønn. På hvilken måte kan dette være negativt?

Legg igjen en kommentar

Filed under Skriblerier

Kapital eller kvalitet:-/

I femten års tid var Rooster Coffee mitt faste kaffestopp på Oslo S. Der fikk jeg god kaffe, rimelig kjapt om jeg måtte rekke et tog (det må jeg jo ofte) og en trivelig prat om jeg hadde god tid. Der kjøpte jeg kaffe til mokkakanna vi hadde der jeg bodde som student, der kjøpte jeg kaffe til Gaggiaen vi blåste mye penger på da vi etablerte oss langt unna nærmeste kaffebar, og der kjøpte jeg igjen kaffe til mokkakannene våre da Gaggiaen tok kvelden etter fem år. Forholdet til Rooster Coffee var langt og godt, helt til the bitter end Plutselig en dag kom jeg til Oslo S og ble møtt av en stor vegg der rulletrappene går ned til Østbanehallen. Interessen min for Oslos lokalaviser er heller laber, og det hadde gått ei stund siden forrige gang jeg hadde byærend, så jeg hadde aldeles ikke fått med meg at en del av ROM Eiendoms store oppussingsplan selvfølgelig var å øke husleia massivt slik at små, uavhengige bedrifter med fokus på kvalitet ikke har mulighet til å henge med. Store kjeder, derimot, sånne som har Jens Ulltveit-Moe sin tjukke lommebok til å dra seg i gang og som helst ikke betaler skatt …

Starbucks :-(

Starbucks kommer. Jeg stiller ikke opp i noe jubelkor av den grunn.

Jeg har latt meg fortelle at Starbucks har gode fancykaffer, og har observert på Oslo City at kulfaktoren er høy nok til at folk gidder å stå i en vanvittig lang kø. Selv har jeg brukt nesten en femtilapp på en latte to ganger, ingen av gangene var den god. For meg er det noen få faktorer som er avgjørende for om jeg skal bruke pengene mine på en dyr kaffekopp i byen. 1. Den må smake godt. 2. Jeg må ha en form for tillit til firmaet som får pengene mine. 3. Jeg gidder ikke vente lenge på den.

Østbanehallen blir nok ikke noe kaffestopp for meg i framtida, gitt.

roosterc

Legg igjen en kommentar

Filed under Skriblerier