Your Body is a Battleground

(Teksten er skrevet av en elev på VG1. Den er en blant flere elevtekster jeg har fått lov til å dele nå fram mot jul. Hyggelige kommentarer mottas med takk!)

Kroppen din skal ta deg gjennom hele livet ditt. Du får bare en. Bare tenk på alle tingene den gjør for deg i løpet av en dag. Du hadde ikke vert her uten den. Du burde være glad i den. Ikke alltid tenke på hva den kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for den. Allikevel tenker de fleste av oss ikke på kroppen på denne måten. Nesten alle har noe de skulle ønske de kunne endre på med den. Et eller annet. Dette har de siste årene bare blitt verre og verre. Kroppspresset har blitt enormt mye større. Det finnes en norm for hva som er «vakkert» og hva som ikke er det. Det finnes en mal på hvordan man burde se ut.

Det som er trist med det er at dette idealet ofte er enten umulig å oppnå eller veldig usunt for kroppen. Det at jenter skal være syltynne høye supermodeller alle sammen verken burde eller vill noen gang bli en realitet. Det at alle gutter skal være kjempe muskuløse vil heller aldri skje. Men dette er altså det som folk strever etter. Mange går langt for å få det til. Noen ganger går det så langt at man rett og slett skader kroppen. Ja, nå vet jeg at anoreksi ikke alltid kommer av at man har lyst til å bli tynnere, men at man for eksempel føler en slags kontroll av ikke å spise. Det kommer allikevel noen ganger av det at man ikke er fornøyd med hvordan man ser ut. Jeg vil bruke det som et eksempel her nå. Mange tenker kanskje at de bare vil prøve å gå ned litt i vekt, begynner å spise litt mindre og kanskje trene litt mer. Så kanskje de går litt ned i vekt og tenker at «oi det var lett, kanskje jeg bare skal prøve litt mer» og slik fortsetter det til det til slutt tar over hele livet ditt. Deretter blir man syk, man kan få nyresvikt, hjertesvikt, depresjon og til slutt kan det gå så lang til at man dør. Enten fordi de ikke orker å leve med det mer eller fordi kroppen rett og slett ikke klarer det lenger.

Mange tenker sikkert at det er flest jenter som får slike spiseforstyrrelser, og det er sant at majoriteten er jenter, men det er viktig å huske et det er mange gutter som også lider av slike spiseforstyrrelser. Det er viktig å understreke at kroppspresset også ligger på gutter. Det at dette presset på hvordan man skal se ut bare blir mer og mer normalt er ikke bra, og spesielt ikke for kroppen. Jeg har et eksempel på at det bare blir mer og mer vanlig å se ut på denne måten. Vi var på besøk hos bestemor, og vi satt og snakket. TV-en stod på i bakgrunnen. Så kom det en jente opp på skjermen. I mine øyne så hun helt normal ut, men så utbrøt bestemor at hun synes hun var så tynn, og at hun umulig kunne være frisk. Så begynte jeg å tenke på det. Hun så jo egentlig veldig tynn ut i forhold til hennes høyde. Det at jeg ikke en gang la merke til at det var noe spesielt med henne kan være en skremmende tanke.

Det at alle skal se ut på en spesiell måte kan ha noe med alle folkene som er populære på Instagram og andre sosiale medier ser ut på denne måten, eller. I hvert fall etter redigering da. Unge folk bruker sosiale medier så mye i dagens samfunn at mange av heltene er fra nettopp sosiale medier. Og som det alltid har vert så ønsker folk å vøre som heltene sine.
Mange som ønsker a passe inn i denne malen vil ikke være i stand til å oppnå det. Da er det mange som tyr til andre ting. Plastisk kirurgi er bare blitt mer og mer akseptert gjennom årene og har nesten bitt normalisert enkelte steder. Selve teorien om at hvis man ikke ser ut på en spesiell måte, ja, da bare skjærer vi opp kroppen og former den på nytt er jo egentlig helt forferdelig. Allikevel er det så mange som gjør det, og mange blir til og med avhengig av det. Man ser jo hele tiden folk som har tatt det for langt. Det er kanskje ikke det største i Norge enda, men vi ser at det kommer. I land som USA og spesielt i områder som Hollywood er det nesten å se over alt. Det er ikke lenger mange som ikke har gjort noe som helst. Enten det bare er Botox gud vet hvor eller en nese som er blitt rettet ut, eller om det er absolutt alt. Bare for kanskje et år siden var det en trend at unge folk plasserte et glass over leppene for så å suge ut luften å lage et vakuum slik at leppene ville bli større. The Kylie Jenner Challenge. Dette gjorde at man fikk større lepper, ja, men den førte også til at leppene sprakk opp og noen endte til og med opp med å ødelegge leppene ordentlig. Alt dette for å se ut på en spesiell måte. Er det verdt det?

Press

(Teksten er skrevet av en elev på VG1. Den er en blant flere elevtekster jeg har fått lov til å dele nå fram mot jul. Hyggelige kommentarer mottas med takk!)

Vi lever i en verden med høye forventninger til oss selv og andre. Dagens ungdom blir kalt «generasjon prestasjon» og «flink pike-syndrom» har blitt et vanlig kallenavn for mange jenter. Flere og flere føler på presset blant den yngre og den eldre garden. Mange unge blir tidligere utbredt enn tidligere, fordi de føler på presset fra mange kanter. Kroppspress, presentasjonspress og utseendepress fører til at mange kan ta steget litt for langt.

Dokumentaren «Besett av kroppen min» viser ungdom som er besatt av å se bra ut og være muskuløs. Guttene fra denne dokumentaren tar treningen til neste nivå for å få størst mulige kropper. Flere av guttene deltar i «skjønnhets»-konkurranser hvor de blir dømt av dommere ut i fra hvem som er brunest, har størst og beste trent kropp og hvem som tar seg best ut på senen. Det finnes også like konkurranser for jenter hvor de blir dømt på det samme som guttene. Mange deltar allerede i slike konkurranser allerede i 16 års alderen.

Spiseforstyrrelser er en lidelse som rammer mange, både menn og kvinner enten det er over spising eller ikke spising. Rundt femti tusen kvinner i Norge rammes av ulike typer spiseforstyrrelser hvor 2700 av de lider av anoreksi. Spiseforstyrrelser kan påføre store skader på indre organer og kroppen generelt. Anoreksi kan i verste tilfelle føre til hjerte stans, nyre og lever svik og at andre organer i kroppen svikter. Allerede i barneskolealder hører vi om barn som sliter med spiseforstyrrelser og kroppspress.

Mange ungdommer føler på presset, som 16 åring selv syntes jeg det er vanskelig å komme unna, uansett hvor man er. Det forventes at vi gjør vårt beste, jobber hardt og alltid gir hundre og ti prosent både på skolen, hjemme, av venner, på fritids aktiviteter. Med slike forventninger blir det vanskelig å skulle prestere på alle plattformene og fremdeles ha overskudd til enda litt mer. Det er mange ulike grunder til at mange tar dette med utseende og kropp til neste nivå. Jeg tror det har mye med samfunnet vi lever i å gjøre. Med de sosiale mediene vi har i dag er det umulig å unngå alle forside bildene av syltynne gutter og jenter med vakre lokker og vi aller fleste har våre rollemodeller vi ser opp til, å så gjerne skulle både hatt utseende og personlighet til. Dagen ungdom er pliktoppfyllende og ønsker å prestere bra, derfor kan det bli mye i lengden og motivasjonen forsvinner fort. Jeg håper at presset kan gjøres noe med og at ungdom får tid til å slappe av og trekke pusten litt i blant, ikke bare stresse gjennom livet. Vi lever bare en gang!

Kilder: http://www.aftenposten.no/norge/Hoy-dodelighet-blant-unge-kvinner-245733b.html

Your Body is a Battleground

(Teksten er skrevet av en elev på VG1. Den er en blant flere elevtekster jeg har fått lov til å dele nå fram mot jul. Hyggelige kommentarer mottas med takk!)

‘’Your Body is a Battleground’’ kan jo bety mange ting. Jeg synes det er et veldig meningsfullt utrykk.

Sånn jeg tolker det, tror jeg det betyr at man møter på mange utfordringer i livet, og en av de er din egen kropp. Tenk så mye som skjer inne i kroppen din hvert sekund. Du har mange bakterier i kroppen, uten de hadde man ikke overlevd. Men tenk hver gang du får i deg en bakterie som er farlig, kjemper kroppen din for å få den / det vekk før du blir syk. Om du blir syk så forsetter kroppen din å kjempe til du blir frisk. Derfor er det ganske riktig å si at kroppen din er en slagmark. Mens du sitter og ser på en film på din fine TV, med kanskje 40 feber og en kraftig forkjølelse, så kjemper kroppen din intenst for at du skal bli frisk. Enzymer, Proteiner, Bakterier, Vitaminer + mange andre små ting i kroppen din gjør at du kan leve det livet du vil. Uten alle disse stoffene folk flest ikke engang vet om, så hadde det ikke vært mye liv på jorda. Det er jo da veldig mange andre ting enn bare bakterier som gjør kroppen din til en slagmark også da. Jeg tror alle personer i verden har fått et sår. Skrubbsår, brannsår, kutt etc. Det som er kult med den fantastiske kroppen, er at den reparerer seg selv. Når du for eksempel får et kutt i fingeren, så sender kroppen spesielle celler ned til kuttet for å reparer det. Dette er jo også en type form for kamp for kroppen.

Andre ting som gjør kroppen din til en slagmark, er også mentale sykdommer. Mentale sykdommer er noe som er veldig farlig, og det er vanskelig for kroppen din å kjempe imot. Det kan for eksempel være Bulimi, Anoreksi eller andre psykiske lidelser. Bulimi er en psykisk lidelse som gjør at du kaster opp maten du prøver å spise. Tenk å leve med en slik lidelse. Kroppen din er i en konstant kamp for å prøve og fordøye maten, men hjernen din sier nei. Anoreksi er nesten likt. Men istedenfor å spy opp maten igjen, spiser du ikke i det heletatt, fordi hjernen din sier til deg at du er alt for tykk, uansett hvor tynn du er. Dette er noen farlige psykiske tilstander som er veldig skadelig. Andre ting kan jo være angst, det er mange folk som er redd for nesten alt, og engstelig for alt. Hjernen din sier til deg at du skal være redd for det og det, til slutt er du redd for alt og blir et nervevrak som nesten ikke kan forlate huset ditt. Jeg personlig synes at det er trist med psykiske lidelser, jeg hater det virkelig. Jeg kjenner flere som har vært syke på den måten, og det er ikke fint å se noen slite så mye. I verstefall kan psykiske lidelser føre til selvmord eller selvmordsforsøk.

 

 

Tvangstanger er også en ‘’diagnose’’ som ikke er så lett å håndtere. Det er selvfølgelig forskjellige grader av hvor ille de forskjellige sykdommene er, og tvangstanker kan fungere på forskjellige måter. Det kan for eksempel være at du ikke takler at ting ligger feil, eller at det ikke er sånn det pleier å være. Om du pleier å sitte på en plass når du spiser middag, og en annen dag har en i familien din tatt plassen. Det er ikke sikkert du orker å sitte ved boret i det hele tatt da, det føles feil. En annen ting kan være spesielle nummere, som at noen setter TV-en på 17, men du føler den må være på et rundt / halvrundt tall (Kanskje noe som passer i 2 talls-systemet 2,4,8,16,32 etc.), så klarer du ikke å se på TV-en fordi du vet at volumet er feil for deg. (Jeg selv liker ikke at volumet står feil.)

 

Andre psykiske lidelser som ikke er nevnt tidligere, er dårlig selvtillit. Dårlig selvtillit kan gjøre at du ikke orker å se deg selv i speilet, eller at du er redd for å gjøre noe for dårlig for andre. Kanskje du ikke tørr å vise deg fram i felles dusjer, eller ikke tørr å bade ute / badeland. Dårlig selvtillit kan komme av mange ting, for eksempel at du blir mobbet. Dårlig selvtillit og de andre psykiske lidelsene jeg har snakket om tidligere, har jeg mest skrevet om fordi det er veldig aktuelt i dagens samfunn blant unge. Det er veldig mange som sliter med forskjellige psykiske lidelser.

 

 

Til sist vil jeg si noe om en annen ting som gjør at kroppen din kjemper mye. Trening. Alt for mye av det. Det er en del mennesker som trener ekstremt mye for å bli best. Å løfte vekter i timevis, sprøyte i deg steroider og løfte enda mere, er heller ikke bra for kroppen. En hard trenings økt ødelegger musklene dine, som vil si du trenger 1 dags hvile og en del proteiner for å hjelpe til å bygge de opp igjen. Jeg tror at det kan være skadelig å trene mere enn annenhverdag, fordi da får aldri musklene dine tid til å bygge seg opp ordentlig. Så at kroppen kjemper, gjelder ikke bare for folk som er syke, også folk som er friske. Kroppen vil alltid kjempe og den vil alltid være en slagmark. Uansett hvordan du lever, vil du måte på innvendige utfordringer.

Kilder:

SNL – Store Norske Leksikon

https://snl.no/.search?utf8=%E2%9C%93&query=Psykiske+lidelser

Ivar Utsogn (21 år) Snakket noe om Personlig Erfaring (Innenfor Psykiske lidelser) (25.11.2016 – 17.00-19.00)

Psykisk sunn i 2016

(Teksten er skrevet av en elev på VG1. Den er en blant flere elevtekster jeg har fått lov til å dele nå fram mot jul. Hyggelige kommentarer mottas med takk!)

For ikke så altfor lenge siden når jeg satt og slappet av etter skolen med mobilen, som en vanlig ungdom gjør, så jeg en kommentar på et instagrambilde som gjorde at jeg begynte å tenke. Jeg hadde bladd gjennom en bruker med bilder av modeller. Der kunne folk sende inn hva de syntes om dem, og det var en evigvarende diskusjon om hvem som var og er den beste modellen. Høres veldig overfladisk ut, men egentlig synes jeg det er bedre enn mye annet.

Jeg liker modeller, og jeg liker å se på det de gjør. Jeg mener ikke de typene som man ser halvnakne i en reklame for en amerikansk fastfoodkjede. Jeg mener de som er kjent for et unikt utseende og blir brukt i «high-fashion» som det er kalt. Og her var det bilder av dem, kommentaren jeg leste var et svar til en annen som mente at en modell var flink fordi hun var så pen, og da svarte han eller hun noe sånt som «beauty isn’t an achievement anyway». Uansett hvor åpenlyst det er gjorde de ordene gjorde at jeg stoppet litt opp, bare for å tenke.

For i dag så er det jo nettopp sånn vi fremstiller det. Skjønnhet er en slags prestasjon, og det er den viktigste av alle. Det er det du skal ha her i livet før du kan bli lykkelig, et pent fjes og en flat mage. Jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg ser ut, har aldri vært det. Ikke engang som et barn. jeg kunne ønske at jeg var tynnere noen ganger. Selv om jeg vet at jeg er slankere enn de fleste jeg kjenner. Da høres jo nesten ut som jeg er på nippet til å ha en spiseforstyrrelse, men jeg er jo ikke det. Selvbildet mitt er helt normalt, i forhold til andre jenter sitt på min alder. Spørsmålet er ikke om det er normalt, men om det er sunt.

Hvordan er man mentalt sunn i 2016 egentlig, tenker jeg. Det er nå mye mer normalt å ha en psykisk lidelse enn det det var for noen tiår siden. Noen argumenterer med at det er fordi vi er sarte, og psykologene overdiagnoserer, som lege Gisle Roksund sier i kronikken « Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise.» i aftenposten. Jeg tror det kan være begge deler, men alle de jeg kjenner med en diagnose har fått den på grunnlag av at de har problemer, noe jeg kan se. Sosial angst er det ikke rart at flere får, fordi samfunnet er totalt annerledes på mange måter, og angst er en sykdom/plage som skyldes sosiale og psykiske forhold (mens arv heller vil gjøre at det er en større eller mindre sjanse for at man får det), og kan bli borte med kognitiv terapi.

Heldigvis er åpenheten rundt psykiske lidelser blitt større i samfunnet, men det gjør det ikke nødvendigvis lettere å ha dem. Mange vil ikke snakke åpent om det fordi lidelsen ikke «passer» til dem, gutter spesielt skal ikke ha angst eller tvangslidelser, og gud forby spiseforstyrrelser. Det er ikke mannlig nok å være usikker på seg selv, selv om de kanskje føler like mye kroppspress som jenter gjør.

Kilder:

Folkehelseinstituttet: https://www.fhi.no/nyheter/2016/sosial-angst-er-svart-arvelig/ hentet: 25.11.2016, sist redigert: 18.01.2016

Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Sorg-blir-depresjon-Maur-i-rompa-blir-ADHD-Sjenanse-blir-sosial-angst-Moderne-psykiatri-er-i-krise–Gisle-Roksund-26006b.html hentet: 25.22.2016, sist redigert: 18.04.2016. av Gisle Roksund

Besett av kroppen min

(Teksten er skrevet av en elev på VG1. Den er en blant flere elevtekster jeg har fått lov til å dele nå fram mot jul. Hyggelige kommentarer mottas med takk!)

Besett av kroppen min er en dokumentar om britiske gutter som er veldig opptatt av seg selv og kroppen sin. De bruker flere timer på badet for å se helt perfekt ut. De bruker flere timer enn en normal tenåringsjente bruker. Disse karene kan stå oppi mot 3 timer på badet og går ikke ut av badet før alt ser perfekt ut. De bruker også en god del tid på å ta bilder av seg selv. Med mange ord. De tar så mange bilder av seg selv at de nesten ikke har ledig plass på minnebrikka. De trener også, alt for å bli overhodet perfekt nok. Men er det sant at du blir helt perfekt ved å bruke minst 3 timer på badet, ta tusenvis av bilder av seg selv og trene mye?

Det er jo helt sjukt at menn bruker over 30% mer tid på badet enn oss damer. Normalt ville de fleste jenter og damer kan bruke bortimot 1 time på badet og menn bruker 20 min på badet. Samtidig bruker de flere tusen kroner på dyre sminkeprodukter og har over tusen sminkeprodukter fra før av.  De bruker flere timer på treningssenter for å få musklene større, bruker penger på å få stylet håret hos frisøren og de tar tan. Og selv om de bruker såpass lang tid på å se helt perfekt ut vil de få mest oppmerksomhet.

16 år gamle Duncan bor i Skottland sammen med foreldrene sine. Helt siden han var liten har han drømt om å bli muskuløs. Han begynte allerede som 13åring da han tok pappas verktøykasser og brukte dem til å pumpe muskler. Han drømmer om å bli akkurat sånn som idolet hans Arnold Schwarzenegger. Han ble mobbet hver dag for å være like tynn som en stivpinne. Han begynte å spise mer og mer. Etter at han begynte å spise mer og mer så folk annerledes på han. Han skulle være med i sin første bodybuilder konkurranse. Men dersom han skulle være med og vinne måtte han ofre seg for det.

Jinade er populær på instagram og har over 15000 følgere. Når han først poster et bilde av seg selv forventer han flere tusenvis av likes. Han forventer rundt 700-800 likes. Hvis han ikke får det han forventer av følgerne hans blir han utrolig fort irritert og får en veldig dårlig følelse. Han mener det at hvis man får tusenvis av likes på et bilde er på vei til perfeksjon. «Trenger du en grunn, smil og lag trutmunn» sa han i det han tok mange bilder av han og venninnen hans.

Disse britiske mennene bruker sminkeprodukter som selv tenåringsjenter bruker. Og de bruker tusenvis av penger på sminke. De sier til og med selv at de kan bruke bortimot en dag på å se helt perfekt ut. De fleste gutta er opptatt av åssen de ser ut i annsiktet og hva slags klær de bruker. Noen av dem bruker meste av tiden på negler, fikse håret, øyenbryn, foundation, concealer, rouge, pusse tenner og bleike tennene. De er også forferdelig opptatt av å matche klærne de har på seg. Buksa skal matche til overdelen. Og overdelen skal matche med skovalg.

Men gjennom dokumentarepisoden jeg akkurat har sett vil jeg si at de også har en sårende side bak. Alle forteller om historien sin. De har vært gjennom mye og dette tar veldig mye tid. Et menneske vil aldri se perfekt ut, ingen er perfekte. Flere tusenvis av likes gjør deg ikke mer perfekt.  Du må jobbe for å komme til toppen, og du kan se bra ut uten at du skal være så opptatt av åssen man ser ut. Vær som du er, og det er bra nok.

Hvem har skylden?

(Teksten er skrevet av en elev på VG1. Den er en blant flere elevtekster jeg har fått lov til å dele nå fram mot jul. Hyggelige kommentarer mottas med takk!)

Året er 2016. Rumper og pupper blir større, midjer blir smalere, lagene med sminke vokser, merker blir viktigere og fokuset har flyttet seg. Høres dette kjent ut?

Fokuset på kropp og utseende er mye større i dag enn før. Har man ikke store nok pupper eller stor nok rumpe, smal nok midje, bra nok sminke eller de riktige klærne, blir man stempla som «outsider, rar, stygg, upopulær, feit» også videre. Jeg kjenner jenter helt ned i tolv eller tretten årsalderen som allerede har hørt disse ordene som konsekvens av hvordan de ser ut eller hvordan de kler og sminker seg.

Kjendiser, media, magasiner og blader tenker du sikkert nå, men hva med enkeltpersoner? Deg og meg. Familie, klassekamerater, medelever, venner og venninner.  Hvem har egentlig skylden?

Hva mener du?

Din og min kropp

(Teksten er skrevet av en elev på VG1. Den er en blant flere elevtekster jeg har fått lov til å dele nå fram mot jul. Hyggelige kommentarer mottas med takk!)

«Kroppen min» og «utseendet mitt» ser ut til å være et av de heteste og viktigste temaene i dagens samfunn. Å være sunn og tenke over hva man spiser er veldig bra og viktig, for å få et langt liv med kvalitet i. Men å ikke kunne spise mat som pizza og burger med venner en gang i blant, tror jeg ikke er psykisk sunt.
Jeg ser helt klart sammenligninger mellom filmen «Besatt av kroppen min» og det livet jeg har. Trening har alltid vært en lidenskap for meg, og har tatt en stor del av livet mitt. Helt siden jeg var liten var jeg interessert i filmer og You-Tube videoer om muskuløse menn som alltid fikk den peneste dama. Nå i de senere tider har bodybuilding-industrien blitt så viktig for individene som driver med det at de elsker bodybuildingen (seg selv) mer enn de klarer elske en eventuell kone eller familie. Dette synes jeg er trist, så langt håper jeg ikke jeg ville latt en lidenskap gå, men samtidig er det på en måte verdt det hvis man liker det man holder på med og mener at det er bedre og viktigere enn andre ting. Dette har vært i tankene mine; ikke hold på med noe du ikke gleder deg av å holde på med. Det gir ingen mening å drive med ting man ikke liker, så det er vel et motstykke her, gleder de seg så mye over utseende og kroppen sin, må vi godta at de vil bruke mesteparten av tiden sin på akkurat det.

Mange unge bruker nok dette for å skjule det som ligger på innsiden. Veldig ofte for å bli sett på som den du er på utsiden slik at det som ligger på innsiden er dekket over. Dårlig selvtillit er en stor faktor i det «Besatt av kroppen min» viser. De prøver å få bedre selvtillit av å se bra ut, og jeg utelukker ikke at trening ikke kan gi deg bedre selvtillit, for det har jeg opplevd selv. Man vil ikke se seg selv i speilet for spinkel eller for tykk, man vil se en person som ser ut som en interessant person å oppsøke og snakke med.

Jeg har også forbilder som Arnold Schwarzenegger, men jeg mister respekten for dem når jeg innser at de aller fleste som ser for gode ut til å være naturlige, ofte ikke er naturlige.

Hver og en må tenke over hva som er viktig for seg. Er det å ha godt forhold til familie, ha gode venner som synes du er en bra person? Eller er det å ha et flott utseende og lengte etter å ha en bedre og bedre kropp? Jeg synes ikke man er nødt til å velge, men man kan være opptatt av hvordan man ser ut og fortsatt ha et sosialt og intelligent liv.

Kilder:

Dokumentaren «Besatt av kroppen min» » («Obsessed With my

Body»)

Your Body is a Battleground

For halvannen uke siden ga jeg elevene mine en tekstoppgave med veldig løse rammer. På forhånd hadde sett dokumentaren «Obsessed With My Body«, som gjorde inntrykk. I tillegg trakk jeg fram et kunstverk fra skolens inngangsparti, Ole Lisleruds «your body is a battleground». Da elevene skulle skrive, fikk de beskjed om å skrive i en dobbelttime, et par tips til lesestoff om de var interessert og et krav om å oppgi alle kilder. Det var alt.

Nå har jeg lest igjennom alle tekstene. Der var det så mye bra! Jeg har lyst til å dele tekstene med verden, derfor har jeg spurt om lov til å dele dem her på bloggen min. Mange har gitt meg lov til det. Jeg kommer til å poste tekstene med en eller noen dagers mellomrom fra i morgen og utover. Lurer du på hva de som er unge akkurat nå tenker om kroppspress? Da vet du hva du skal lese de neste ukene.

Utsnitt av Ole Lisleruds «your body is a battleground»